Bråtveits plass

Det var kanskje på tide. HEI, alle sammen! Denne bloggen har ligget død - om ikke begravd - i sånn omtrent tre år. Det er lenge, det, for en blogg!

Nå skjer det altså noe her. Jeg har bestemt meg for å forsøke å få disse sidene i gang igjen. Det markerer jeg først og fremst med å oppdatere både programvare og utseende, så blir det nok nytt innhold også etter hvert. :-)

Jeg liker jo å reise. De som kjenner meg, vet det. Nå sist var jeg på Azorene - nærmere bestemt på São Miguel. Det skrives reisedagbok her for tida. Den vil bli lagt ut til allmenn beskuelse etter hvert - formodentlig på dette nettstedet. Følg med!

Så var vinteren her - igjen! Det er den andre vi har opplevd etter sommeren dette året, og det blir helt sikkert ikke den siste. Ute er det nemlig opp til flere varmegrader, og snøen vi fikk i natt er allerede godt i gang med å reise sin vei. Det er slik det er å bo i Bergen den delen av året da det ifølge kalender og allmenn oppfatning skal være vinter. Du vet aldri fra dag til dag hva du får for noe, eller hva det er som møter deg når du kommer ut og hilser på verden om morgenen.
Jeg ser med en viss undring at det har gått to måneder siden jeg skrev forrige innlegg her. Dette er slett ikke bra! Men OK - la oss foreta en liten oppsummering av de siste to måneders hendelser i livet til han som eier denne bloggen. :-)
Jeg var altså på ferie i Finnmark ei ukes tid for å høre på radiostøy (iallfall vil enkelte andre beskrive det slik). DXing kalles det, og DXing er i høyeste grad artig. Om du skulle være en av disse uvitende som ikke har kjennskap til denne kanskje noe sære hobbyen, kan du fortsatt få med deg programmet Kurer på NRK P2. De hadde et halvtimes temaprogram om hobbyen for ikke mange ukene siden, og programmet ligger fortsatt som podcast og kan hentes.
Uansett - ufattelig mye bra ble hørt denne uka i oktober, og jeg sliter med ettervirkningene fortsatt. :-) Det vil jeg nok fortsette med i lang tid framover, ettersom det fortsatt er noe over 100 timer med opptak som skal gjennomgås og lytterrapporter skrives. Mangel på sysselsetting er dermed ei helt ukjent problemstilling hos meg. :-)

Hva har skjedd siden? Tja - bortsett fra at Bergen nok en gang til fulle har vist seg å være et farlig sted å bo - enkelte får jo hele hus i hodet her, mens andre må forholde seg til plutselig oppdukkende innsjøer der ingen visste at innsjøer fantes - så har vel denne høsten vært som de fleste andre. Vi gleder oss - ikke nødvendigvis til jul, men snarere til at sola snur og at det dermed igjen går mot sommer - om enn langsomt.
Og i mellomtida får vi bare gjøre så godt vi kan for å forholde oss til skiftende vær- og føreforhold - snø som enten er der eller ikke er der; bare veier som plutselig har store områder med mer eller mindre speilblank is osv. Kall det en slags spenning i hverdagen …
Vi får ønske oss selv og hverandre en god dag, tross alt. :-)

Så var vi kommet til onsdag, da. Den inntraff like etter tirsdagen denne uka også, slik jeg hadde regna med. Det er godt at man har noen holdepunkter i tilværelsen, tross alt, og at i det minste noe er forutsigbart. :)
Jeg ser på hovedsida mi at jeg reklamerer for en del av nettstedet mitt som for tida ikke er operativt. Slikt er ikke bra. Selv om intensjonen var den aller beste; å få alt i gang med nytt utseende på svært kort tid, ser jeg jo at ting tar lenger tid enn beregna. Sånn er det bare. Kort fortalt: Sida for numismatikere er for tida nærmest ikke-eksisterende, og iallfall ikke tilgjengelig fra disse sidene. Dette er en av de rundt 13.000 tingene (hmm - jeg har ikke talt helt nøyaktig) som jeg har liggende ugjort og som jeg må få grepet fatt i.
Snart er det heldigvis ferie, akkurat som det hjelper stort. Dvs. ferie vil hjelpe på svært mange måter, men som hjelp for å få ugjorte ting gjort, vil det hjelpe svært lite. Jeg reiser bort, nemlig, og lar alt og alle bare seile sin egen sjø i mellomtida. Ikke engang Aron får være med; han skal feriere et annet sted enn meg.
Ferie blir bra. Forberedelsene er i full gang. Ettersom vi her snakker om en ferie av det noe uvanlige slaget, med mer eller mindre døgnkontinuerlig lytting på fjerntliggende radiostasjoner, innebærer forberedelsene mine dette året innkjøp av ny radio (i tillegg til den jeg har fra før), samt tilrettelegging av nødvendig referanselitteratur. Det ser ut til å ende opp med et sted mellom 1500 og 2000 sider punktskrift … Naboene kan gjerne gå og skaffe seg hørselvern, for her kommer punktprinteren til å hakke og gå riktig lenge …
Nå vel - nok om alt dette. Vi har oppholdsvær i dag - eller iallfall noe bortimot, så stemningen er noenlunde bra. Jeg tar sikte på å ha en god dag, og ønsker alle mine eventuelle lesere det samme. Så får vi se når neste anfall av skrivekløe melder seg. I mellomtida er det fortsatt mulig å legge igjen kommentarer for alle som måtte ønske det.

… og den har for vane å innfinne seg rett før onsdag. Dette er tilsynelatende en tradisjon det kan virke vanskelig å bryte ut av. Nå ja, noen tradisjoner skal man visst ja, hva man enn skal bruke dem til. Akkurat det synes litt uklart til tider.
Jeg ser noen etterlyser mine uforlignelige kommentarer og stiller spørsmål om jeg har gått hen og daua, som de skriver. Nei da, jeg skriver et nytt innlegg nå, hvilket sikkert hadde vært litt komplisert om ikke alle vitale organer var i operativ modus. Så jeg lever, bare for å ha sagt det i klartekst.
Imidlertid finnes det noe som heter skrivekløe. Det er noe man har - eller ikke har - alt etter som. Jeg har nok mindre skrivekløe enn ganske mange andre, til og med mye mindre enn mange av dem som ikke engang har en blog å skriveklø seg på. :) Det er nå en gang slik det er.
For øvrig er vi fortsatt i ferd med å regne bort - eller i det minste pådra oss uopprettelig vannskade - her i Bergen. Det bøtter ned hver dag (nesten), og min firbeinte Aron melder rett som det er om nye tilfeller av turvegring. Det passer meg for så vidt godt, for motivasjonen til å gå tur er ikke påfallende stor hos meg selv heller, på de dagene turvegringa inntreffer. Men vi tar en dag ad gangen, og håper på bedre - og tørrere - tider. :)

Blogging er et underlig fenomen. Høyst fascinerende er det også. Det er som med e-postlister og nyhetsgrupper på nettet - man begynner et sted og ender opp … uvisst hvor. :) På denne måten skjer det noe på nettsidene nesten hele tida. Sånt kan jeg like.
I dag har jeg lært noe om hva som er typiske Tore Johnny-svar. Fra før vet jeg noe om hva som er Tore Johnny-musikk, så jeg begynner etter hvert å kunne litt om meg selv. det er jeg glad for; det gir en viss trygghet i hverdagen. :-D
Dessuten ser jeg også at det foreslås å bruke saks på naboen på et Aetat-kurs og evt. kalle det tiltak. dette er et svært kreativt forslag jeg har stor sans for. Hvorfor ikke innrede hele kurslokalet som midlertidig frisørsalong og arrangere et kurs i praktisk frisørarbeid? Teori kan være bra nok, men mange av oss lærer langt bedre av å få gjort ting i praksis. Dessuten er det mye gøyere. :-)
Men så til de gode spørsmålene igjen. Det å lage spørrekonkurranse er vanskelig. Jeg har prøvd (i praksis), så jeg vet hva jeg snakker om (tror jeg). :)
Spørsmål av typen "Hvor mye veier en fisk?" er unektelig gode, men kan synes litt ugreie å besvare. Å finne gode spørsmål som det også finnes eksakte svar på, kan være vanskelig - og krever at man er i noenlunde kreativ modus. Jeg føler ikke at jeg er akkurat der i dag, og sliter litt med å være så hjelpsom som jeg gjerne skulle ha likt å være.
Imidlertid har vår kjære kommentator Tone signalisert at hun kan bidra med gode råd, så da er nok saken i trygge hender.
Jeg konstaterer for øvrig, etter kontakt med slekta seint i går, at det ikke bare er Bergen som er utrygt som oppholdssted for tida. Også andre steder på Vestlandet har været vært usympatisk de siste dagene og har stelt i stand ugreie for folk. I Suldal hadde flommen like godt tatt med seg ei bru, og kommunen hadde åpenbart ikke umiddelbar handlekraft nok til å få på plass noe nytt og farbart noe, så folk kunne komme seg på jobb og skole.
Mange klager på politikerne som styrer og bestemmer i dette landet - av og til med rette. Men vi har mange folk i byråkratiet også, som det kan være vel så god grunn til å klage på. Det kan synes som blomsterplanting i kommunesenteret er viktigere enn god vei- og brustandard andre steder i kommunen …

God morgen, hvis det da kan kalles en god morgen. Ja, nå er det endelig bevist hinsides enhver tvil; Bergen er et falig sted å oppholde seg. Særlig de sørligere bydelene er skumle, for der risikerer man å få deler av nærområdene inn i huset sitt.
Sånt er ikke sunt, og frarådes på det sterkeste.
Heldigvis bor jeg i Åsane; der virker det langt tryggere. :)
NRK Hordalands nyhetsoppleser tålte åpenbart ikke presset i dag tidlig. Hun surra og rota, gjentok seg selv til det kjedsommelige og framstod i det hele tatt som veldig lite proff. Men uansett; vi fikk med oss at det hadde skjedd alvorlige ting i løpet av natta; at folk var savna, at andre var sendt på sykehus, og at atter andre var evakuert til et hotell.
En ting er sikkert: vi har vær så det holder i dette kongeriket. :)
I går holdt vi på å drukne - iallfall føltes det nesten slik, og både jeg og min firbeinte Aron fikk brått og plutselig akutt turvegring. Han kunne aller nådigst akseptere å være med ut for å få utført helt nødvendige ærend, men der stoppa velviljen også. Da var det bare å sette kursen mot inngangsdøra og langt tørrere omgivelser igjen.
Men altså; til forhåpentlig beroligelse for alle som måtte forville seg innom her, og som leser denne bloggen - jeg ER i live, og det er Aron også. Vi føler oss tidvis nokså våte og forkomne, men har det egentlig helt fint.

Godt spørsmål. Faktisk et av de bedre. :-) Om svaret er like godt - hmm - tja, det kommer vel an på hvem en spør.
Nettsidene mine er i ferd med å gjennomgå en større ansiktsløfting. På tide, vil mange si, og jeg skal gjerne være en av dem som både sier og mener det.
Jeg har tatt i bruk et publiseringsverktøy som vil gjøre oppdatering av nettsidene betydelig enklere i framtida. I samme omgang har jeg også vedtatt (enstemmig) :-D å opprette et par blogger; en norskspråklig (denne), samt en engelskspråklig. Den sistnevnte skal gå spesifikt på DX-hobbyen, mens denne norskspråklige skal få inneholde nær sagt hva som helst av det jeg måtte ha å meddele verden. :-) Jeg håper også at mine venner vil bidra med sine kommentarer og innlegg.
Den gamle gjesteboka forsvinner ikke, selv om jeg ikke ser bort fra at folk i framtida heller vil bruke bloggen enn gjesteboka når de ønsker å meddele at de har vært her. Helt greit for meg. Nå finnes det uansett flere alternativer her, så det er bare å velge, med mindre en da lider av velgevegring - også kalt beslutningsvegring - for øvrig en ytterst plagsom lidelse. Jeg vet det. ;-)
Uansett; jeg ønsker meg selv til lykke med mine nye og høyst uferdige sider.
Et lite tillegg seinere på dagen, etter å ha lest et par kommentarer:
Sju år??? Vi er nærmere hvis vi sier sju måneder … Men kanskje tida går mye fortere og åra dermed blir kortere andre steder i landet. Ikke vet jeg; har ikke merka så mye til det de gangene jeg har vært på de kanter. ;-)
Aron skal til frisør snart; jeg er i ferd med å bestille time til ham. Damer med nyslipte sakser på tur vestover lyder uansett ikke bra; rett og slett farlig høres det ut. Skal det være slik, er det bedre dere kommer en gang jeg ikke er hjemme. ;-D